.gif)
Grevling i hagen
Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager der de fråtser i nedfalt bær og frukt i en kort periode. Når den ikke finner mer mat forsvinner den gjerne.
Gamle myter om at grevling “biter til det knaser” og koks i støvlene mot grevlingbitt oppstod da man drev hijakt på grevling med tøffe metoder. Myten har ingen rot i dagens virkelighet. Grevlingen blir som regel vettskremt i møte med mennesker, kaster seg rundt og galloperer vekk. Hvis den reagerer med fresing er det ofte bare en liten bevegelse som skal til for å få den til å løpe avgårde.
Grevlingen er meget renslig og lager groper på 15 cm dybde hvor den går på do. Den bor i underjordiske ganger i jordhi som den graver ut selv, i steinrøyser eller under uthus og låver. Hiene brukes i mange generasjoner og grevlingfamilien lærer å overleve i sitt område. I tillegg til hovedhiet har grevlingen flere, mindre viktige hi spredt rundt i leveområdt sitt.
Noen ganger kan grevlingen sovne i en tilfeldig garasje. Oftest vil redde grevlinger legge seg i et hjørne med forbena over snuten. La garasjedøren stå åpen så går den ut av seg selv.
Grevlingene sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene. Når våren kommer er de utsultet og magre, og på desperat jakt etter etter mat. Derfor roter grevlingen i jorda og lager snutehull i plenen på jakt etter biller og metemark. Denne adferden varer bare noen få uker. Mange av ungene dør like etter fødselen fordi moren ikke har nok fettreserver til dieperioden. Ungene blir født i februar/mars, 1-4 i kullet.
Ved å ta vare på grevlinghiene styrkes det biologiske mangfoldet i byen vår. For mer informasjon om grevlingen, gå inn på friluftsetatens nettsider. Der finner du også gode råd dersom du ikke ønsker grevlingen som nabo.
.jpg)